-en blogg om hverdagslige ting som opptar en kone, mamma, kjæreste,datter, søster, kollega og venninne-




fredag 28. januar 2011

Leger tiden alle sår ?

Det sies at med tiden leger alle sår, ja det kan vel så hende, 
men noen sår er dypere enn andre...

Det er ca 2 og et halvt år siden jeg mistet min beste venninne.

 Den ufyselige snikende kreftsykdommen tok henne fra meg så alfor tidlig. Kun 30 år.
Fra hun fikk diagnosen til hun døde tok det 5 måneder. 
Det går ikke en dag uten at hun er i tankene mine,
men heldigvis så har jeg  mye rundt meg som minner meg om henne. 
De som kjenner meg vet at jeg liker at ting er litt i stil, men
di to grønne ku glassene mine i skapet får stå der..De fikk jeg i bursdags gave i 98.
Når jeg og mannen min giftet oss fikk vi to stål kanner, di brukes hver dag. 
Jeg har små bøker med artige sitat som hun lagde, de leses ofte.
Da hun flyttet i leilighet lagde jeg ett bilde i lappeteknikk i lilla (hennes favoritt farge),
 den hang på veggen hennes. å jeg trur hun likte den veldig!
Da hun døde var jeg så heldig å få det tilbake, så nå henger det på veggen min...   


Det med savn er så uendelig vondt og så veldig individuelt.
Men det å følge noens sykdom , for så å følge dem i døden er spesielt. 
Jeg var ofte på besøk hos venninna mi, ble med henne til legen,fulgte henne på cellegiftsbehandling,
venninne kvelder, middager og når vi såg at det ikke var så lenge igjen,
 var jeg der for, og hos henne så ofte jeg bare kunne. 
Den siste uka hun levde ble det gjort mye ilag med henne. Nesten som vi visste..
Tirsdag hadde vi tapaskveld hos meg ilag m gode venninner og mye latter,
onsdag dro jeg med nybakte muffins m blåbær i, de elsket hun,
Torsdag var vi to venninner som tok henne med på Mamma Mia filmen på kinoen.
 (må innrømme at jeg såg lite av den filmen den kvelden, for hun var veldig dårlig da.)
 (men jeg har sett den nå,å d var tøft)
Fredag var jeg å masserte henne, det var fint å få gjøre noe godt for henne,
såg hvordan hun nøt og sov seg igjennom fotmassajsen.
 Den fredagen var siste gangen jeg snakket med henne. 
Lørdag fikk jeg telefon om at hun var havnet i koma,
og søndag sovnet hun inn med sine kjære rundt seg.

Hun var min beste venninne.
Ett savn jeg må , hver eneste dag, lære meg å leve med.
Det er tungt som bare det, men jeg er god på å snakke om det, så det hjelper.

Jeg tror på en måte at hun visste at hun kom til å død, for på slutten
sa hun :" Bjørg, e skal klar det her".
Etter hennes død, tolket jeg det som at hun skulle klare døden.
Der og da tolket jeg det som hun skulle overleve kreften..eller håpte vel heller..

Tiden leger nok  alle sår, men mitt er dypt, så det tar tid.

11 kommentarer:

Siv Anne sa...

Sterke ord om minner.
Det er vel noen sår som aldri leges helt, men som står på gløtt resten av livet.
Hun følger nok med deg :)
Klem

Anonym sa...

Flotte ord som beskriver savn. Tiden leger nok sår, men alle sår kan nok ikke gro helt... Du er flink, Bjørg. Stå på videre- og fortsett med den fine bloggen din!
Klem

Bjørgs-skravleri sa...

Ja Siv Anne, det er sterke ord om savn og hun følger meg nok...

klem

Du anonym, det er fint at du liker bloggen min, selv om e ikke veit kem du e...
klem bjørg

Silje Sølberg sa...

Rørende og trist å lese om det du skrev om Tone. Håper du han det bra der hun er nå....

Rita Engås sa...

Det var trist lesing Bjørg, men veldig fint skrevet!

Anonym sa...

Kjempefin blogg du har Bjørg. Trist og god lesning i det siste innlegget, men tida leger dei største såra om det kan vera ei trøst. Helsing Ellinor i Kyrhagen

Bjørgs-skravleri sa...

takk for hyggelige ord Ellinor..du vet jo alt om dette..mye man skal oppleve..klem Bjørg

Anonym sa...

Hei! Så fint skrevet om din store glede, og aller dypeste sorg... Har selv mistet min kjæreste mamma i kreft og forstår "smerten" og savnet... Tiden leger sårene, men arret blir der for alltid..Det må vi bare forholde oss til, men det er nok meningen slik at vi aldri glemmer de vi er/var så glade i.. Take care! Klem Aina K

Unknown sa...

Tårene triller...så fint Bjørg.Det som slår meg er for en fantastisk venn hun hadde i deg! Hun vil alltid være med deg. Jeg tror ikke alle sår gror, men vi lærer oss å leve med dem, og da gjør de ikke så vondt lengre.Samtidig klarer vi etterhvert å ta lærdom av det sorgen har gjort med oss...og i det er det stor verdi.
God helg og god klem til deg fra meg <3

Anonym sa...

Jeg vet ikke om tiden vil lege mine sår og mitt savn, men jeg har lært meg å leve med at det er der for det meste. Har fremdeles dager når det stikker i hjertet/sjela mi, når jeg plutselig husker at min far ikke lever mer. Fikk ikke forvarsel, slik du gjorde med din venninne. Dere forstod hvilken vei det kunne gå. Min far var plutselig borte, helt uten forvarsel. Har nok aldri kommet over sjokket.
Fine ord du skriver om vennskapet med din venninne. Dere var heldig som hadde hverandre!!

Sol sa...

Klem t deg Bjørg!...
Dettan blei sterkt for meg å læse...Da eg mista ei venninne i går...
Men det va Vakkert og......