Tidsklemma er ett ord som florere over alt. Vi snakker om hvor liten tid vi har til alt og ikke minst alle. Jeg er intet unntak. Med 100% jobb, kone, mamma, kjæreste, datter, søster og ikke minst venninne kjenner jeg veldig på det å ha det travelt.
Jeg bor halve måneden borte fra datter og mann, så når jeg endelig er hjemme, prøver jeg å bruke tida mi på dem. sjelden jeg planlegger å være med på noe som begynner før Signe har lagt seg. Det er så dyrebar ei tid når barna er små, så jeg vil gjerne ha den mest mulig.
Men når det er sagt så har vi vel tid til det vi har lyst til og til det som betyr noe for oss? Hvis ikke ett besøk hos bestemor betyr noe for deg så besøker du ho jo ikke? Eller blir det besøket nedprioritert pga dårlig tid?
Jeg mener vi har tid til det vil ha tid til. Vi må bare bli bedre på å planlegge. Planlegg dagen , uka, helga, måneden og året. Legg opp en plan for deg og familien på når , hvor, hva og hvem som ska gjøres...
Jeg har stor respekt for den jobben mannen min gjør når jeg er borte på jobb. Da er han alene pappa. Før jeg reiser på jobb har jeg som regel ordnet i huset, bakt brød, vasket og brettet klær, å lagt alt på plass. Som regel er det gjort i stand noen middager i fryseren også slik at ting kan planlegges lettere for di to som er hjemmealene. Dette gjøres ikke for at Yngve ikke klarer dette, men kun for at den uka di er alene skal di ha tid til å være far og datter, som kan besøke, være ute , gå på ski , trening og bare kose seg. Slik at di kan ha en flott uke sammen uten mamman der
Så hva jeg mener med den evinnelige tidsklemma er at vi alle må være bedre på å planlegge tiden vår slik at vi har tid til akkurat det vi har lyst til. Å som gjør godt for hjertet , magen og hodet vårt.
Vi har en kalender på veggen som viser når jeg er på jobb og når jeg har fri, når Signe danser ballett, når tante Randi har bursdag, når filatelistklubben har møter og når det passer med en hytte tur. Anbefaler å gi denne kalenderen et forsøk, om akkurat du sliter med planleggingen.
Samvittighet og tidklemma bor like ved hverandre...har jeg ikke besøkt bestemor på leeenge får jeg dårlig samvittihet..men hvorfor dro vi ikke bare innom på onsdag når vi var i nærheten? Tenk for en lykke det hadde vært for bestemor? Å så hadde samvittigheta vært borte...
2 kommentarer:
Flink du er å skrive : )
Kjempebra Bjørg, hvem har du arva? Far i Tromsø?
Legg inn en kommentar